Sandven, Jostein (2026). Naturen som arena for læring i design, kunst og håndverk : Hvilke pedagogiske fordeler har natursløyd?

Porko-Hudd, M. (Handledare av doktorand)
Christina Nygren-Landgärds (Handledare av doktorand)

Pedagogik

Aktivitet: Handledning, mentorskap och andra aktiviteter › Handledning av forskarstuderande

Beskrivning

Disputation i slöjdvetenskap, doktorand Jostein Sandven

Period	20 mars 2026
Evenemangstitel	Disputation i slöjdvetenskap
Typ av evenemang	Annan
Plats	Vasa, FinlandVisa på karta
Omfattning	Internationell

Dokument och länkar

Avhandlingen studerer hva som skjer med studenter som blir undervist i naturen som arena med læringsutbytter fra design, kunst og håndverk og som må forholde seg til tverrfaglige tema. Gjennom fire artikler utvikles begrepet natursløyd. Natursløyd er et begrep konstruert og definert av forsker. Naturen som arena løftes frem ved at forsker legger til rette for undervisningsopplegg hvor bruk av stedegne materialer blir benyttet. Selve virksomheten kan knyttes til håndlag, verktøy, lokal kulturforankring, estetisk utfoldelse, artefakter og konstruksjoner. Tverrfaglige tema som bærekraft og sirkulærøkonomi legges til grunn for å danne studentenes egen økosofi. Et begrep som stammer fra filosofen Arne Næss og miljøet rundt ham. Natursløyd nyttiggjør seg av uteskolens metodikk, vektlegger erfaringslæring og lar seg inspirere av kunstnere som bruker naturen som arena. Virksomheten verdsetter sporløs ferdsel og legger til rette for at studentene utvikler respekt for mangfoldet i naturen. I natursløyden formgir og bygger studentene som regel installasjoner som naturen selv bryter ned. Produktet kan være synlig over en kort eller lengre periode. Natursløyd svarer på intensjoner i norske styringsdokumenter. Valg av arena og strukturering av oppgaver krever samarbeid av og mellom studenter og mellom studenter og lærer under problemløsning– og utførelsesfasene. Gjennom felles innsats med prosess og produktarbeidet er studentene avhengig av hverandres hoder, hender og muskler. Eksponeringen av produktet ovenfor betrakter inngår i læreprosessen. Under feltstudiene er forsker både undervisningsplanlegger, foreleser, veileder og medskaper. Dette medfører et innefra perspektiv på det som skjer under feltstudiene beskrevet i artiklene. Den første artikkelen (Sandven, 2006) omhandler et feltstudium med vekt på ferdighetslæring som blir drøftet ut fra sosiokulturell læringsteori. Målgruppen var lærerskolestudenter i "Formgiving, kunst og håndverk, trinn 1–13" en utdanning som ble erstattet i 2020 med "Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, trinn 1–13. Design, kunst og håndverk". Det underliggende forskningsspørsmålet var om forming i snø, konstruering og opplevelse av overflater forsterker læring innen skolens grunnleggende ferdigheter. Resultatene oppsummeres i en modell som viser fire ulike innfallsvinkler til ferdighetslæring i uteskolen. Feltstudiene ble ledet av forsker. Den andre artikkelen (Sandven, 2019) definerer natursløyd ut fra litteraturstudium som undersøker bærekraft ut fra økosofi og erfaringer fra ulike feltstudier der nordiske lærerstudenter og norske elever fra trinn 8–10 deltok. Natursløyd blir beskrevet som tverrfaglig pedagogisk virksomhet i en uteskolekontekst som også finner begrunnelser ut fra overordna styringsdokumenter fra Norge og Finland. Artikkelen drøfter innhold og organisering av natursløyd opp mot skolefaget kunst og håndverk (trinn 1–10). Det underliggende forskningsspørsmålet er om omsorg og respekt for naturens tåleevne ivaretas gjennom praktisk og estetisk arbeid med natursløyd. Resultatet presenteres i en fagdidaktisk modell. Feltstudiene ble ledet av forsker. Den tredje artikkelen (Sandven, 2021) kartlegger forelesningstema sløydforskere har vært opptatt av å formidle på nordiske konferanser i forumet NordFo (Nordiskt forum för forskning och utvecklingsarbete inom utbildning i slöjd) de siste 35 årene. Det underliggende forskningsspørsmålet er hvilke temaer som karakteriserer nordisk sløydforskning. Resultatene viser til fem ulike temaer. Økosofi og bærekraft utgjør et av disse temaene og kan inngå sammen med de øvrige fire når lærer planlegger undervisningsoppgaver i natursløyd. Forsker har deltatt på de nordiske konferansene siden 1994. Den fjerde artikkelen (Sandven, 2024) benytter seg av Constructive Grounded Theory som metode for å belyse de pedagogiske verdiene til et natursløydprosjekt. De underliggende forskningsspørsmålene er relatert til erfaringer, innsikter og ferdigheter tre norske faglærerlærerstudenter i forming (trinn 1–13) tilegnet seg gjennom å designe og bygge en brudesuite i et snøhotell i Finland. Analysekriterier ga grunnlag for å diskutere både innsikter og ferdigheter som ble tilegnet under feltstudiet. Forsker innhentet daglige fokusintervjuer og observasjoner og var selv deltagende utøver på lik linje med sine studenter. Kurset ble ledet av pedagoger fra Lappland Universitet. De pedagogiske fordelene avhandlingen peker på er; 1) kroppslig erfaringer ut fra arbeid og lek med estetisk utfoldelse i natursløyden. I denne erkjennelsen ligger evnen til å overraske og bli overrasket, utvikle elevens nysgjerrighet, undre seg eller klare å ta overganger fra et valgt perspektiv til et annet; 2) mangfold, likeverd og inkludering er et resultat av økosofisk tenkning og er et nødvendig aspekt for livskvalitet der eleven trenes opp til å ha forankringsmekanismer; 3) Helhet og interaksjon mellom hode, hender og hjerte eller gode fellesskapsopplevelser som vekker nysgjerrighet, som drivkraft for å vite mer og som derfor styrker arbeidet med skolens grunnleggende fag. Konsentrasjon og utholdenhet er en forutsetning for karakterdanning; 4) felleskap og stillas bygging. En aktiv læringsform der elever og studenter forholder seg til den andre. Arbeidet og arenaen bidrar til erfaringslæring gjennom det gjørende, tilegnelse av ferdigheter og kunnskaper som ligger til grunn for å løse oppdraget.