Abstract
Denne studien er et bidrag til performativ musikkforskning, med et pedagogisk utgangspunkt. Metodologisk utforsker forfatterne eksperimentelle innganger til musikkforskning gjennom performance-skriving og collageteknikk. Artikkelen er en studie av på hvilke måter en komponists nærkamp med notefienden, vanskene med å lese og skrive noter, får agens i hennes komposisjon og formidling av musikk. Musikken i studien er komponert til tekster av den norske dikteren Herman Wildenvey, og studien gjør nedslag i tre tidsperioder med et spenn på tre desennier. Gjennom
performance-skriving viser forfatterne hvordan notelesingsvanskene både hindrer og utfordrer det kreative arbeidet, og gjennom diffraktiv analyse undersøkes notefiendens agens i tre diffraksjoner:
(1) når komponisten skaper melodiene til Wildenveys lyrikk, (2) når sangene blir urfremført og
lydfestet, og (3) når komponisten og pianisten performativt utforsker en av sangene i samspill.
Studien viser at notelesingsvanskene får betydning for komponistens valg av musikkstil, selvforståelse og kroppslige tilstedeværelse i musikken, og for det musiker-metaspråket som komponist og pianist utvikler i samspillsituasjonen. Studien avdekker gjennom et postperspektiv, inspirert av
Barad, hvordan erfaringer fra en tidlig musikkpedagogisk praksis setter spor som har virkning i nåtid. Artikkelen gir også et eksempel på hvordan performativ læring er agent for endring og myndiggjøring i et livslangt perspektiv
performance-skriving viser forfatterne hvordan notelesingsvanskene både hindrer og utfordrer det kreative arbeidet, og gjennom diffraktiv analyse undersøkes notefiendens agens i tre diffraksjoner:
(1) når komponisten skaper melodiene til Wildenveys lyrikk, (2) når sangene blir urfremført og
lydfestet, og (3) når komponisten og pianisten performativt utforsker en av sangene i samspill.
Studien viser at notelesingsvanskene får betydning for komponistens valg av musikkstil, selvforståelse og kroppslige tilstedeværelse i musikken, og for det musiker-metaspråket som komponist og pianist utvikler i samspillsituasjonen. Studien avdekker gjennom et postperspektiv, inspirert av
Barad, hvordan erfaringer fra en tidlig musikkpedagogisk praksis setter spor som har virkning i nåtid. Artikkelen gir også et eksempel på hvordan performativ læring er agent for endring og myndiggjøring i et livslangt perspektiv
| Translated title of the contribution | In close combat with the note enemy: shame, empowerment and performative learning |
|---|---|
| Original language | Norwegian |
| Pages (from-to) | 27-44 |
| Number of pages | 18 |
| Journal | Journal for Research in Arts and Sports Education |
| Volume | 6 |
| Issue number | 3 |
| DOIs | |
| Publication status | Published - Aug 2022 |
| MoE publication type | A1 Journal article-refereed |
UN SDGs
This output contributes to the following UN Sustainable Development Goals (SDGs)
-
SDG 5 Gender Equality
Cite this
- APA
- Author
- BIBTEX
- Harvard
- Standard
- RIS
- Vancouver