Presentation, speech or public appearance
Forestillinger om litteratur og litteraturarbeid i nordiske læreplaner
Details
Start date: 07/05/2019
End date: 09/05/2019
Event name: Skriv! Les! 2019 - Nordisk forskerkonferanse om lesing, skriving og literacy, Universitetet i Stavanger, Norge
Description
Den nordiske skolen har mange fellestrekk på tvers av landegrensene, men også sine nasjonale særdrag. Både det morsmålsdidaktiske forskningsfeltet generelt og det litteraturdidaktiske forskningsfeltet spesielt har i stor grad sett til hverandre innen det skandinaviskspråklige området (jf. f.eks. Elf & Kaspersen, 2012). I dette paperet undersøker vi hvordan kulturelle forestillinger om litteratur og litteraturundervisning kommer til uttrykk i den danske, svenske, finske og norske læreplanen på ungdomstrinnet.

Dialogen mellom de nordiske morsmålsfag åpner for komparative analyser av læreplaner. En slik analyse er gjort innenfor multimodalitet (Elf, Gilje, Olin-Scheller & Slotte, 2018), men dette paperet er det første som undersøker forestillinger om litteratur og litteraturundervisning. Mens undervisningspraksiser i fag og hva som regnes som gyldig vitenskapsfaglighet forandrer seg henholdsvis langsomt og svært langsomt, forandrer læreplaner seg raskt som ledd i politisk styring (Krogh, 2003). I denne studien forstår vi læreplaner som tidsaktuelle dokumenter som viser frem gjenkjennelige kulturelle forstillinger, eller kulturelle modeller (Gee, 2014). Samtidig er den raske forandringen også et vilkår for dette paperet. Så vel den danske som den norske læreplanen er under aktuell omskriving, noe som har betydning for hvilke deler av læreplanene som kan inndras i studien. Ved hjelp av en diskursanalytisk tilnærming undersøkes både læreplanenes litteraturbegrep, deres legitimering av litteraturens plass i morsmålsfaget og deres metodiske føringer for litteraturundervisningen som uttrykk for kulturelle modeller om litteratur og litteraturundervisning.

I alle de fire landene arbeides det med et utvidet tekstbegrep som ikke setter entydige skiller mellom skjønnlitterære og andre tekster. Litteraturen legitimeres både som et studieobjekt og som et mål for identitetsutvikling, dannelse og språklig utvikling, men disse legitimeringsgrunnene betones ulikt i de enkelte landene. Variasjonen er stor i hvor konkrete eller åpne føringene i læreplanene er, både med hensyn til metode og forståelsesrammer. Avslutningsvis i paperet vil vi drøfte de didaktiske utfordringene og mulighetene som byr seg frem i komparasjonen av kulturelle forestillinger om litteraturens rolle og posisjon i den skandinaviskspråklige ungdomsskolen.

Last updated on 2019-31-05 at 14:03